Grønn-Grend-Hurum-Visjon-s11
Grønn Grend Hurum Grønn Grend Hurum

Grønn Grend Hurum

Grønn Grend Hurum

,

GRØNN GREND HURUM – en økolandsby Utfordringen: Noen ganger er det bra å spørre seg: Hva trenger vi egentlig? Hvor stort fotavtrykk setter jeg? Løsningen: Det å bo energieffektivt handler ofte om å klare seg med mindre plass, utnytte arealet godt og kanskje dele og sambruke mer med andre. Å gjenvinne energi, eller selv å produsere kraft for eksempel med solceller på taket, kan være ytterligere tiltak, om enn i mer teknisk retning. Små hus, mer fellesareal: Trenden nå er å bygge færre kvadratmetre per beboer. Vi vet at miljøet er vårt felles ansvar. Flere og flere bor i husholdninger med en eller to mennesker. Og man kan se for seg at flere mennesker også kan dele felles fasiliteter som vaskerom, gjesterom, hjemmekontor og lagringsarealer. Delingsøkonomien brer seg til stadig nye felt. Mange har testet AirBnB-leiligheter, eller har leid tilhenger eller drill av naboen. Mine bidrag til en god utvikling, har blant annet vært å utvikle enkle og små husmodeller. I tillegg er jeg bidragsyter og pådriver i Økolandsbyprosjektet «Grønn grend Hurum» som er under utvikling.

aa1Overdekket-gangbro-konkurranse-OPPRISS
Gangbro, sykkelbro Gangbro, sykkelbro

Gangbro, sykkelbro

Gangbro, sykkelbro

,

VELOSTRADA –  GANGBRO/SYKKELTRASÉ – IDÉARBEID Utfordringen: Treindustrien i landet vårt trenger nye veier å gå, eller… veier å bygge. Jeg liker å sykle, både alene og med barna mine. Men å krysse store veier, eller sykle langs slike syns jeg er skummelt. Idéen: Jeg har her lekt meg med en tømmerkonstruksjon som kan prefabrikeres på trevarefabrikk og settes opp på punktfundamenter eller rett på fjell. Broen kan gå langsmed veier, over bekker og jorder, over plasser og torg. Den kan knytte sammen eksisterende sykkelveier eller danne nye der man trenger det. Tanken er å gi syklistene noe unikt, noe de fortjener. Helt crazy? Nei, store bilveier er vel mer crazy… Det ser ut til at hjulet kommer til å overleve forbrenningsmotoren med mange mange år. Fortsettelsen: Jeg arbeider nå videre med å forbedre og rasjonalisere konstruksjonen. Kanskje kan den også brukes til andre funksjoner. Det er moro å drodle litt, noen ganger blir drodlingen til byggverk.

a-IMG_7187
Utvidelse av liten hytte Hurum Utvidelse av liten hytte Hurum

Utvidelse av liten hytte Hurum

Utvidelse av liten hytte Hurum

,

UTVIDELSE AV LITEN HYTTE – HURUM Utfordringen: Den enkle familiehytta lå for seg selv på en skjønn tomt med sol og fjordutsikt. Hytta var med årene blitt trang for en tre generasjoners familie. Så ble området regulert, og store 1.5 etasjes fritidsbygg med svære rom og doble garasjer poppet opp rundt. Hva gjør man? Rive et kjent, kjært og egentlig fullt brukbart hus, for å henge seg på nye trender? Nei. All fornuft tilsier å bygge lite, og å klare seg med mindre areal. Vi vet at miljøet er vårt felles ansvar. Løsningen: Med litt ombygging og et tilbygg på vel 30 m², får familien all den plass de trenger: En god inngang med garderobe, et mer praktisk kjøkken, nok soveplasser og et etterlengtet bad med toalett. Det ene soverommet kan benyttes som stue på dagtid av de unge. Vi har også planlagt en stor kveldsterrasse rundt et vakkert gammelt furutre. Tiltaket er nylig ferdigstilt og hytta har beholdt både sjarme og autentisitet. Vi har brukt tradisjonell punktfundamentering slik at berget under skades minst mulig. Noen ganger er det bra å spørre seg: Hva trenger vi egentlig?

2015-11-27 11.34.36
3 Mikrohus 3 Mikrohus

3 Mikrohus

3 Mikrohus

, ,

PROSJEKTER FOR BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR: 3 MINIHUS OG EN LANDSBY Utfordringen: Noen ganger er det bra å spørre seg: Hva trenger vi egentlig? Hvor stort fotavtrykk setter jeg? Det å bo energieffektivt handler ofte om å klare seg med mindre plass, og å utnytte arealet godt, såvel som å gjenvinne energi, eller ha solceller på taket. Trenden nå er å bygge lite. Vi vet at miljøet er vårt felles ansvar. Løsningen: Små hus er oftere sunnere hus. Hus over en viss størrelse har krav om balansert ventilasjon. Det vil i praksis si at huset er potte tett, all luft som pustes inn går gjennom en varmegjenvinner, og alt som pustes ut går via samme maskin. Svært teknisk, ikke sant! Kravet gjelder ikke hus under 70 m2. Små hus kan være diffusjonsåpne – uten plastfilm i veggene – veggene puster! Flere og flere bor i husholdninger med en eller to mennesker. Og man kan se for seg at flere mennesker også kan dele felles fasiliteter som vaskerom, gjesterom, hjemmekontor og lagringsarealer. Delingsøkonomien brer seg til stadig nye felt. Mange av oss har testet AirBnB-leiligheter, eller har leid tilhenger eller drill av naboen. Mine bidrag til en god utvikling, har blant annet vært å utvikle enkle og små husmodeller. I tillegg er jeg bidragsyter og pådriver i Økolandsbyprosjektet «Grønn grend Hurum» (se egen fane) som er under utvikling.

025_s
Leketårn Askeladden Steinerbarnehage Hurum Leketårn Askeladden Steinerbarnehage Hurum

Leketårn Askeladden Steinerbarnehage Hurum

Leketårn Askeladden Steinerbarnehage Hurum

, ,

Utfordringen: Sikkerhet for barna er hovedsak når man bygger i høyden. Det er et krav at ingen skal skade seg, falle ned eller bli hengende fast. Ansatte må også kunne komme opp for å bistå barn som trenger det. Ønskene: Barnehagens ansatte ønsket at tårnet både skulle huse rom for lek og rom for barn som trenger å trekke seg tilbake. Rommene skulle ikke innby til høyt aktivitetsnivå slik som klatretårn ofte gjør. Løsningen: Tårnet er utviklet i nært samarbeid med snekker Sigve Sund i Hurum. Normer for lekeapparater ligger til grunn, men både snekker og arkitekt har ønsket å gi tårnet et mer personlig preg enn de standard leketårn man finner rundt om. Rommet under tårnet har fått form som en dukkestue med åpninger mot «verden utenfor». Vinduet kan bli både dukketeater og kiosk. Tårnrommet over er tilgjengelig for barn som er blitt lange nok i kroppen og motorisk dyktige nok til å mestre klatrerampen. Her oppe får de eldre barna være i fred når de ønsker å se i bøker, spille spill eller bare slappe av. Den vesle hulen under rampen og rommet som dannes bakenfor, gir enda flere muligheter for leken. (Bildene er tatt før treverket er blitt malt)    

IMG_3131_s
Lekehems Askeladden Steinerbarnehage Hurum Lekehems Askeladden Steinerbarnehage Hurum

Lekehems Askeladden Steinerbarnehage Hurum

Lekehems Askeladden Steinerbarnehage Hurum

, ,

Utfordringen: Sikkerhet for barna er hovedsaken når man bygger i høyden. Det er et krav at ingen skal skade seg, falle ned eller bli hengende fast. Ansatte må også kunne komme opp for å bistå barn som trenger det. Lekehemsen skulle bygges på en litt trang plass mellom to eksisterende vegger. I tillegg måtte deler av hemsgulvet være høyt nok til at voksne kunne gå under det, for å komme til bakrommene i barnehagen. Ønskene: På gulvnivå hadde man laget en dukkestue som manglet intimitet fordi takhøyden var så stor. De ansatte ønsket en hems over denne dukkekroken som skulle innby til rolig lek. Løsningen: Lekehemsen er utviklet i nært samarbeid med snekker Sigve Sund i Hurum. Normer for lekeapparater ligger til grunn, men både snekker og arkitekt har ønsket å gi den et mer personlig preg enn de standard lekeapparater man finner rundt om. Rommet under hemsen har nå fått den intimiteten en dukkestue skal ha. Hemsen over er tilgjengelig for barn som er blitt lange nok i kroppen og motorisk dyktige nok til å mestre klatrerampen opp dit. Her oppe får de eldre barna være i fred når de ønsker å se i bøker, spille spill eller bare slappe av. De åpne rekkverkene gir anledning til kontakt ned i det store allrommet. Hemsen har fått to gulvnivåer, slik at de voksne kan gå under det høyeste nivået og komme inn til rommene bak. At hemsen er delt i to trinn, muliggjør at to aktiviteter kan foregå på en gang, og det innbyr også til variasjon i leken.

aa2015-11-30 13.29.51
Utvidelse av våningshus i grendemiljø Hurum Utvidelse av våningshus i grendemiljø Hurum

Utvidelse av våningshus i grendemiljø Hurum

Utvidelse av våningshus i grendemiljø Hurum

,

Utfordringen: Det nåværende våningshuset var lite etter dagens krav til bokomfort. Loftet var lite møbleringsvennlig pga skråtak ned til gulvet. Det var viktig for familien å få en godt fungerende soveromsetasje med bedre plass til senger og garderober. I tillegg ønsket man å utvide stuearealet slik at eksisterende stue ble spiserom og at nybygget rommet dagligstuen. Med to barn i huset var det også ønskelig med et ekstra bad. Løsningen: Det gamle våningshuset fra 1942 har et pittoresk ytre, og det er derfor viktig å ikke gjøre for store inngrep. Tilbygget er satt inntil det gamle huset med et lavere inngangsparti. Inngangspartiet har en takterrasse oppå som kan brukes både fra det eksisterende loftet og fra tilbyggets soveromsetasje. Dette grepet skaper luft og avstand mellom ny og gammel arkitektur. Tilbygget er lagt slik i terrenget at det «demmer opp» tunet på gården og gjør det lunere. Terrasser og murer skal forblendes med naturstein. Huset er bygget med isolasjon av trefiberplater som gir «pustende vegger» og ikke behøver ventilasjonsanlegg.

sykkelstall-oslo-1-s
Sykkelstall og bakgårdsrehabilitering Oslo Sykkelstall og bakgårdsrehabilitering Oslo

Sykkelstall og bakgårdsrehabilitering Oslo

Sykkelstall og bakgårdsrehabilitering Oslo

,

Utfordringen: Landskapsarkitekten fikk i oppdrag å gjøre en grå, utrivelig og lang og smal bakgård om til et grønt pusterom – et samlingssted for den store bygårdens beboere. Samtidig måtte gårdsrommet huse praktiske funksjoner som sykkelparkering og søppelkontainere. Arkitekten skulle bidra med tegning av låsbar sykkelstall for minst 70 sykler. Løsningen: Sykkelstallen ble plassert nærmest veien og adkomsten og langs tomtegrensen mot nabotomt. Den fikk en lang fasade på 21 meter som vi delte opp i seksjoner og trappet ned med terrengfallet. Bygget ble gitt «vegger» av åpent lektepanel i to forskjellige bredder som slipper lys igjennom og som gir den lange fasaden en letthet og rytme. Endeveggen på «stallen» fikk skjerme den nye uteplassen hvor utegrill og benker ble plassert i ly av trær og busker. Samarbeid: Prosjektet var et samarbeid med landskapsarkitekt MNLA Merete Haug ved Haug Landskap AS.